page view image

Det Norske Blåseensemble - Mozarts Messe i c-moll

Arrangementsinformasjon

I likhet med Wolfgang Amadeus Mozarts "Requiem" ble "Messe i c-moll" aldri fullført fra komponistens hånd. Allikevel omtales den som 'den store' og betraktes av en hel verden som en av historiens fremste sakrale komposisjoner for kor og orkester. I dag er verket et av de mest fremførte i forbindelse med påskefeiringen.


Mozart var 22 år gammel da han skrev sin store messe og studerte på denne tiden J. S. Bachs og G. F. Händels verk. I flere partier utvikler han sin raffinerte tematikk med kontrapunkt på en måte som ikke på noe vis står tilbake for barokkmestrene. Den storslagne musikken med kor, sangsolister og orkester skal ha fått pave Frans til å utbryte: «It is matchless; it lifts you to God!».

Det verserer ulike historien om bakgrunnen for verket. Skrev Mozart sin Messe i c-moll i takknemlighet over at forloveden Constanze overlevde en alvorlig sykdom? Ble det komponert i glede over at de to skulle gifte seg? Verket har også vært tolket som et slags offer til faren med bønn om forsoning, etter at de to giftet seg mot farens vilje.

Likeledes finnes mange teorier om hvorfor det ikke ble fullført. Deler av messen ble framført i St. Peterskirken i Salzburg i august 1783 med Constanze selv som solist. Det man imidlertid vet med sikkerhet – og som skiller dette verket fra de fleste andre Mozarts verk – er at Messe i c-moll ble skrevet på hans eget initiativ. Det var ikke bestilt av noen, det var ingen penger involvert og dermed kanskje heller ingen grunn å skrive en komplett messe. Etter arien "Et incarnatus est" mangler resterende av Credoen. Agnus Dei-delen ble aldri komponert og Sanctus-delen gikk delvis tapt.

Flere komponister har siden forsøkt å bearbeide verket, blant annet komponisten Helmut Eder. Hans arbeid var begrenset til å fylle ut orkestreringen og korpartiene i Credoen og Sanctus-delen. Han lot Agnus Dei-delen forbli uskrevet.

I tillegg til Mozarts Messe i c-moll får publikum høre Joseph Haydns «Adagio» fra Symfoni nr. 103 i ess-dur og «Flammis orci ne succendar» fra Stabat Mater.

All musikk fremføres i Stian Aareskjolds versjoner.

Medvirkende

Tone Bianca Sparre Dahl – dirigent

Solister:

Tone Braaten – sopran
Marianne Beate Kielland – sopran
Anders J. Dahlin – tenor
Eirik Krokfjord – bass

Det Norske Blåseensemble
Schola Cantorum – kor

mosskirke detnorskeblåseensemble