Høvleriet fredag: Miss Tati - Angola Yangue / Orions Belte / André Roligheten 5 / Mari Kvien Brunvoll og Stein Urheim med Moskus // Sildajazz 2024

Arrangementsinformasjon

Dagsbillet for Høvleriet, fredag 9.august // Sildajazz 2024

Rekkefølge (endelige tider kommer):
Mari Kvien Brunvoll og Stein Urheim med Moskus
André Roligheten 5
Orions Belte
Miss Tati - Angola Yangue
DJ

Mari Kvien Brunvoll og Stein Urheim med Moskus:

Dette prosjektet kom i stand i samarbeid med Vossa Jazz og hadde urpremiere i 2023. Det er Stein Urheim og Mari Kvien Brunvoll som har skrive musikken og teke initiativet, men trioen Moskus har vore med å arrangera og forma ut musikken.

Moskus har på kort tid etablert seg som ei leiande kraft i det norske musikkmiljøet. Som trio har dei motteke fire Spellemannsnominasjoner fordelt på fem studio-album. I skjeringspunktet mellom minimalisme, avant-garde, ambient og jazz har den akustiske trioen med sin særeigne kjemi funne fram til et unikt uttrykk med leiken musisering og kreativt samspel.

Pianist Anja Lauvdal er ein av landets mest aktive, ettertrakta og allsidige musikarar og komponistar. Ho er mellom anna musikalsk leiar for hyllest-konserten til Joni Mitchell som nyleg besøkte Grieghallen og Stavanger Konserthus. I tillegg består trioen av trommeslagar Hans Hulbækmo frå Atomic og Broen og bassist Fredrik Luhr Dietrichson frå Morgonrode og Moenje.

I Moskus er dei likeverdige medlemar som vekslar mellom fri improvisasjon og utforsking av komponert materiale, og her kjem dei saman med to leikekameratar til – bergensyndlingane Stein Urheim og Mari Kvien Brunvoll. Også dei har imponerande karrierar kvar for seg. Dei er begge velsigna med musikalitet i bøtter og spann og har dessutan kvar sin unike signatur som gjer lett å kjenna igjen og umogleg å erstatta.

Det opne og improvisatoriske går igjen i musikken til Brunvoll og Urheim. Duoen har alltid vore interessert i å blanda det kjende og det ukjende i sine låtar, både i tekstar, komposisjonar og klangar. Dei arbeider ofte utan fast oppskrift og endar gjerne opp med undrande, nysgjerrige låtar som både fenger og utfordrar. Musikken er tradisjonell, eksotisk og tiltalande på ein gong, og spelegleda er både leiken og smittande.

André Roligheten 5:

André Roligheten er kjent for sin sterke tilstedeværelse i en rekke samarbeid med alt fra Gard Nilssen´s Acoustic Unity, Team Hegdal, Friends & Neighbors, Trondheim Jazzorkester, Susanne Sundfør, til sin egen utgivelse «Roligheten - Homegrown» fra 2017.

Med sitt nye eventyrlige ensemble slipper han nå rykende fersk musikk på albumet «Marbles» (Odin, 3. november 2023). Albumet inneholder en samling komposisjoner som tilrettelegger for frimodig samspill. Komposisjonene er tenkt som parallelle universer med sine egne, improviserte musikkformer. Se for deg at Sonny Rollins og Egberto Gismonti møttes i strandkanten ved et yoga-retreat på Hawaii og bestemte seg for å lage et album sammen!

Roligheten henter frem et høyst personlig uttrykk i sin varme tenorsaxofon sammen med et stjernelag av skandinaviske musikere. Hver og en tilfører de det musikalske universet en unik dybde og substans; Strøms rigorøse kontrabass, Ståhls frimodige vibrafon, Nilssens elastiske trommer og Lindströms gripende pedal steel. Dette smelter sammen til et egenartet sound som bærer Rolighetens komposisjoner på gullstol.

Persongalleriet i dette ensemblet har tunge navn som ikke trenger noen introduksjon, men det kan nevnes at de ellers har kastet sin glans på artister og band som Tonbruket, Bushman´s Revenge, Ane Brun, Paal Nilssen-Love, Bobo Stenson, Supersonic Orchestra og Georg Riedel.

Orions Belte:

Orions Belte har vært en stødig leverandør av groovy, catchy og drømmende instrumental-pop siden de debuterte i 2018 med albumet Mint. Women fra 2023 er deres tredje studioalbum, men det lyver kanskje litt når man i tillegg nevner at de har gitt ut to live-album med tilhørende filmer, tre EP-er og et giga-prosjekt hvor hvert av medlemmene ga ut hvert sitt soloalbum under Orions Belte-paraplyen. De tre musikerne sitter sjelden stille, og inspirasjonen virker å være endeløs. Det er nok også derfor etterspørselen etter musikken deres er så stor.

De kom nylig tilbake fra deres første USA-turné, et land hvor musikken deres virkelig har fått fotfeste. De spilte fra New York til Los Angeles, og var innom byer som Philadelphia, Atlanta, Seattle og San Francisco, samt festivaelen SXSW i Texas og Treefort i Idaho. Fansen stilte opp i hopetall, og de gikk tom for merch og plater halvveis i turneen. Det må pakkes mer til neste gang, note to themselves.

Alt av låtskriving og produksjon på Women er som vanlig gjort av bandmedlemmene selv, og denne gangen har de lagt mye krefter i å gjøre alt både større og mektigere enn på de foregående platene. Strykearrangementene flyter lett over hele plata. Det føles nesten som å slippe løs én million ballonger på en og samme gang, mens man ligger og ser på nattehimmelen og drømmer om bilturer på humpete landeveier gjennom Amazonas i Brasil.

Miss Tati - Angole Yangue:

Som enda en ny forgrening av Miss Tatis forunderlige verden krøp hennes Angola70 først frem som et bestillingsverk på en svett klubb i 2018, og det fungerte som en kule da hun samlet sine favoritt musikere og dansere for å spille Semba, Rebita og Soukous. På Nattjazz 2019 fylte de opp Røkeriet til en magisk konsert - proppet av crispy perkusjonsinstrumenter, tydelige gitarer, sterk vokal og ikke minst dødelige rytmer som har preget dansegulv verden rundt i lang tid.

Angola70 har nå blitt Angola Yangue og teller inntil 11 på scenen. Tidligere har det blitt levert noen forrykende konserter de siste årene, bl.a. på Nattjazz, Vinjerock, Træna, Mablis, Førdefestivalen, Vangen, Oslo World m.fl.. Publikum tas med til Tatis foreldres hjemland, Angola. Landet, som var en portugisisk koloni i 400 år, bærer fortsatt preg av den 27 år lange borgerkrigen mellom 1975-2002 som er årsaken til at Miss Tati sine foreldre endte opp i Portugal og senere i Norge i 1996. Det ble lagt ned forbud mot å snakke de angolanske nasjonalspråkene kimbundu og umbundu under den lange kolonitiden, men med sitt Angola Yangue tar Miss Tati tilbake makten gjennom sitt musikalske mandat og synger på både portugisisk og de angolanske språkene.

Utenom det rent musikalske er målet med prosjektet å sette søkelyset på Tati sine angolanske røtter, landets politiske situasjon de siste 60 årene, borgerkrigen, korrupsjon og den blomstrende kulturen i tiden rundt frigjøringen fra Portugal i '75.