Hovedøen Social Club

Norske slagere med cubansk rytmer

Hovedøen Social Club har som mål å spre cubanske rytmer og ikke-100%-korrekte versjoner av norske slagere til Det Norske Folk.

Hovedøen Social Club har i over 15 år laget usannsynlige, heftige og dansbare cubanske versjoner av norsk popmusikk av ikke helt ny dato, som du kanskje ikke visste du så sårt trenger å høre. En hel Guilty pleasure-katalog i lett overraskende fusjon av Havanna og Norsk Pop´s Grunnvann har gjort at nordboere i alle aldre, farger og fasonger kjenner det rykker i dansefoten og smilerynkene når Hovedøen er på ferde og tilfører karibisk livsglede og polyrytmikk til kjente og kjære klassikere.

Hovedøen Social Club er:

Sverre Indris Joner - piano, bandleder

Sergio Gonzalez- sang

Eduardo Cedeño – timbales

Ole Marius Melhuus – bass

Ruben Pirela - congas

Erik Eilertsen - trompet

Hovedøen Social Club har gitt ut 6 plater, gjort en rekke turneer/festival/klubbjobber, spilt på riksdekkende radio/TV (NRK/TV2), samt samarbeidet med store kulturaktører som KORK, Det Norske Blåseensemble, Marinemusikken og Arktisk Filharmoni

De slo igjennom med et brak da ”¡Que viva Noruega!” kom sommeren 2008, og fikk en historisk trippel A-listing på NRK P1. Våren 2009 kom oppfølgeren ”¡Ay caramba!”, og i tillegg til turné for Rikskonsertene fikk plata massiv oppmerksomhet i TV og dagspresse.

Konserten ”Klassikere a la Cuba” i samarbeid med KORK, bl.a. en stor suksess i Latinamerika og spilles jevnlig på TV på Cuba der bandleder Joner har fått kult-status blant musikere!

Den tilsynelatende lettbente & slentrende fusjonen til Hovedøen er resultat av høy presisjon og stor stilkunnskap. Hovedøen Social Club gjør ikke dette for å være morsomme, men artig blir det like fullt. Så humor blir en slags synergieffekt av seriøst musikalsk presisjonshåndverk. Sanger Sergios norskuttale er hans ærlige tolkning av teksten i sangene. Kanskje nettopp derfor trekker mange på smilebåndet. Men det subtile rytmiske spillet og den tilsynelatende frie fraseringen som er stappfull av referanser til karibisk musikkhistorie skinner likevel gjennom, for den som kan sin cubanske musikkhistorie (som kanskje ikke er flertallet av nordmenn, men ok). Oppå alt dette kommer det surrealistiske i at du kan være på autentisk salsakonsert uten spanskkunnskaper, men likevel kan synge med på alle låtene.

 Og bandet nevner (i all beskjedenhet) at opphavsmennene ikke setter seg til motverge mot å bli gjenstand for bearbeidelser:

"Me gusta! La vieja tía está bien cuidado."(Jeg liker det! Den gamle tanta er vel tatt vare på) 

Lillebjørn Nilsen

"Utrolig elegant versjon av Rompa mi – hvem skulle trodd…" 

Terje Tranaas, DDE

"Herlig, Kjæmpesjarmerende versjon, og den sordintrompeten setter jo åsted og stemning så det suser…kunne vart mye lenger for min del. Tommel i været og jubel herfra"

Øystein Dolmen (Knutsen og Ludviksen

 Vi graver fram kritikkene fra deres første plate da folk/pressen ikke visste hva som traff dem:

 ”Hvis munnvikene dine ikke går oppover når du hører slikt, står du på hue.”

Østlendingen, terningkast 5

”Gruppa spiller med en oppriktig humørfylt entusiasme som gjør musikken til mer enn en kortvarig spøk.” Dagsavisen

” Disse musikerne gjør gammel norsk sang- skatt om til en gedigen cubansk musikkfest. I det hele tatt er Hovedøen Social Club noe av det mest sjarmerende jeg har hørt på lenge.”

Aftenposten

”Perfekt musikalsk underholdning.”

BT