page view image

AVLYST // Riksteatret: Mine venner

Arrangementsinformasjon

FORESTILLINGEN ER DESSVERRE AVLYST SOM FØLGE AV SYKDOM I ENSEMBLET. 


Billettkjøpere vil bli kontaktet vedr. refusjon.  



Surpriseparty fra helvete


Hun har nettopp "gjort det slutt" med bestevenninnen. Henne som hun har delt alt med, fortalt hemmeligheter til og hatet resten av verden med. Hun er rasende. Vel innenfor døren i egen leilighet hører hun stemmer fra soverommet. Der står alle hun har kalt sine venninner. De kommer fra ulike steder, ulike faser av livet. Det er bursdagen hennes, og de gir henne en overraskelsesfest hun aldri kommer til å glemme. Èn etter èn holder de tale: Litt for ærlig. Altfor utleverende.  

Den kritikerroste romanen "Mine venner" (Monica Isakstuen) handler om vennskap. Invaderende vennskap, gode gamle vennskap, konfliktfylte vennskap, situasjonsbetingede vennskap og ferske vennskap som likner besettende forelskelser. Hvem makter du å være når du møter alle du noensinne har kjent? Hvem er du uten vennene dine?

Monica Isakstuens sjeldne blanding av inderlighet og humor gjør henne til en god forfatter og et fascinerende menneske. På en gjenkjennelig og underholdende måte tør hun snakke om det vi ikke kan si til hverandre, det ingen av oss våger å snakke om når det handler om venner. 


Håper vi sees når boka forvandles til teater for hele landet!


Dramatisert av Kjersti Haugen. Produsert av Riksteatret.

Forestillingslengde: 1 time 40 minutter (ingen pause).


Sagt om romanen:

"Underholdning på høyt nivå, få pauser og lite small talk" - Dagsavisen (5)

"På glimrende vis illustrerer Isakstuen spennet mellom sosialt akseptert oppførsel og ukultiverte instinkter." - Aftenposten


"Ikkje gje denne til venninna di utan å ha lese han sjølv først!" - NRK

"Venninneforhold dissekeres på hett og skarpt vis" - Dagbladet (5)

"Monica Isakstuen dyrker den norske hyggelighetens mørke underside på underholdende vis." - BT

"Monica Isakstuen mestrer et bredt repertoar når hun løfter vennskapets mangslungne vesen opp som studieobjekt – og som uhyre" - Morgenbladet