Steamdome+Shining - Kryssover

STEAMDOME

Ola Kvernbergs Steamdome, som ble til som et samarbeidsprosjekt med Moldejazz og Trondheim Jazzfestival i 2016, har i løpet av det siste året utviklet seg til å bli et fullverdig band. Det Spellemannsnominerte første albumet ble sluppet på Grappa Musikkforlag 1.desember, og sjeldent har et instrumentalt album som dette fått like bred anerkjennelse fra musikkpressen. Ola Kvernberg og Steamdome gjør seg nå klar for å innta de store festivalscenene sommeren 2018, og legger ut på en omfattende Norgesturne i oktober og november.

Steamdome er rendyrket perkussiv musikk. Progressiv og brutalt fremadstormende som et løpsk tog. Livsbejaende, surrealistisk og svulmende som Sergio Leones spaghetti-westerns. Steamdome damper av visuell energi. Musikken snor seg mellom steile klipper, enorme panorama, krappe svinger, stup og nattlandskap hvor det eneste holdepunktet du har, er den suggerende rytmen fra et tog som aldri stanser.

Ola Kvernberg har håndplukket et hardtslående maskineri av musikere til Steamdome. Lokomotivet drives framover av trommisene Erik Nylander (Mechanical Fair, Liarbird), Børge Fjordheim (Morten Abel, Sivert Høyem, Monica Heldal) og Hans Hulbækmo (Broen, Atomic, Moskus) sammen med bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (BigBang, Elephant9, Band of Gold). Foruten Ola Kvernberg selv på fele, bratsj m.m. sørger gitaristen og altmuligmannen Øyvind Blomstrøm (El Cuero, Odd Nordstoga, Stein Torleif Bjella), den nytenkende organisten Daniel Buner Formo (Trondheim Jazzorkester, Kobert, Formo Tre & Metall), lydmann Tor Breivik og lysdesigner Ingrid Skanke Høsøien for at alt går på skinner.

******************************************************

SHINING

Hvem er den fyren?

Rastløs. Fryktløs. Eksentrisk. Rebelsk. Uforutsigbar. Revlusjonær.

Du har kanskje sett ham blåse flammer ut av saksofonen ved siden av eks-Megadeth gitarikon Marty Friedman. Eller sammen med det danske storbandet Blood Sweat Drum ‘n’ Bass, der han leverer grensesprengende saksofonsoloer. Eller kanskje bak keyboardet til svartmetall-legendene i Emperor.

Alltid iøyefallende, produktiv og instinktivt rebelsk. Jørgen Munkeby er den kreative kraften bak de legendariske jazz-metall-krigerne i Shining, og har vært aktiv i den musikalske undergrunnen siden 1999.

Først som komponist og fløytist i Jaga Jazzist, til det store gjennombruddet som metallverdenens første saksofoniststjerne og sjangerdefinerende frontmann. Munkeby har hele veien vært en foregangsfigur i moderne musikk, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Nå er han i ferd med å ta et nytt og modig steg videre med Shining.

Shining startet som et akustisk jazzensemble, som sakte men sikkert transformerte sitt lydbilde med ville variasjoner av nye former og lyder. Hele veien anført av grunnleggerens rastløse sjel.

Etter å ha sluppet fire album med smal og smart alternativ jazz, eksploderte bandet i ekstremmetallverdenen med tiårets mest bemerkelsesverdige og sjangerrystende album Blackjazz i 2010.

Albumet, med den uimotståelige kakofonien av skeive riff, skrikende saksofon og dypt progressive soniske ideer, etablerte Munkeby og hans band i toppsjiktet av kreative krefter i metallverdenen, samtidig som det tiltrakk seg fans fra andre obskure kulturelle enklaver.

Styrket av suksessen fra sitt ville eksperiment, grep Munkeby anledningen til å dra Shining etter kragen inn i enda flere uventede farvann, og forsterket den futuristiske presisjonen og kraften i det mer strømlinjeformede albumet One One One i 2013.

I 2015 toppet Blackjazz-prosjektet seg i et høylytt og eksplosivt klimaks med det internasjonalt anerkjente albumet International Blackjazz Society.

Ryktet om at Shining også er et rystende bra konsertband spredde seg fort, og bandet oppnådde stadig mer anerkjennelse også innenfor den kommersielle rock- og metallverdenen. Og nå er Shining i ferd med å gjenoppfinne seg selv som et av de mest spennende rockebandene på planeten.

«Denne gangen var jeg lei av å gjøre de samme tingene, sier Munkeby. Jeg var ferdig med Blackjazz, og ville prøve noe nytt. Jeg trengte nye utfordringer. Vi har jo 360 grader å leke med, så vi kunne gå i alle retninger. Vi er ved det punktet der vi ikke har noe å tape, men alt å vinne. Det er akkurat som da vi laget Blackjazz. Vi spurte oss selv hele veien: Tar vi dette for langt bort fra det vi har gjort før? Men også: Tar vi det langt nok? Ettersom vi jobbet med låtene, ble de mindre rare og mer tilgjengelige. Det nye albumet låter mer som Muse og Meshuggah, mer Ghost enn Gojira. Mer Biffy Clyro enn Burzum.»

Alt fra det fargesterke albumcoveret, til rekken av refreng som setter seg hjernebarken, gjør Animal til det ultimate feststemte metallalbumet for dette århundret. Ti korte, hvasse og melodiske bomber av noen rockelåter, med innslag av galskap og eufori.

Munkeby har virkelig fornyet lydbildet. Albumet er helt saksofonfritt, men fremdeles utvilsomt Shining. Deres mest overraskende album til dags dato.

Åpningssporet Take Me og det tordnende tittelsporet som følger, setter standarden for albumet med fengende hooks og hardtslående driv. Glam-flirten My Church bringer tankene mot Sabbath, og Queen. Fight Song leverer det tittelen lover med et pulveriserende elektroangrep. Den selvforklarende Smash It Up! er en perfekt levert oppfordring med et refreng på størrelse med Jupiter og det ultradramatiske avslutningssporet Hole In The Sky tilfører Animal en ekstravagant powerballade, komplett med duettpartner Linnea Dale.

Animal er et album med mange høydepunkter, og frysning-fremkallende dynamiske spor. Låter som vil ta plass i hodet ditt resten av året.

Animal er både en stor overraskelse for Shining-fans og et album som nærmest garanterer å løfte Munkeby og hans crew videre oppover rock’n’roll-stigen. Det meste av albumet er skrevet av Munkeby sammen med ny bassist i Shining, Ole Vistnes. Det er allikevel et album som kommer direkte fra bandets kollektivt bankende hjerte, men med tekster som reflekterer frontmannens indre demoner – ikke minst hans opplevelser av sin fars nylige erfaringer med alvorlig sykdom. Men vi finner også håp, positivitet og et ofte inspirerende syn på fremtiden og dens ubegrensede muligheter.

"De første sangene jeg skrev til dette albumet var om død og sorg, og konsekvensene det får for dem som er tilbake. Jeg tenkte på min far og min sønn, og alt det der. Da jeg hadde prosessert det grundig nok, trengte jeg å skrive noen oppstemte låter. Singelen Animal er en slik låt. Det er definitivt lyden av fest, overskudd og glede, samtidig som det er alvor og dybde i teksten. Det er nydelig å få til alle de følelsene i en og samme sang, jeg elsker når man får til det med musikk. Når verden går til helvete, kan du like gjerne feste mens det skjer.»

Albumet er igjen produsert av bandet selv, sammen med deres samarbeidspartner gjennom mange år, Sean Beavan. Denne gang har de også dratt inn studioguru Kane Churko (Five Finger Death Punch, Halestorm, Papa Roach), sønnen til den legendariske Kevin Churko, for å mikse albumet.

«Kane har jobbet med sin far hele livet, og har mikset mye selv i årene som har gått. Han er for et geni å regne. Det var mye eksperimentering på veien, men hele prosessen har vært veldig organisk, mye prøving og feiling, men resultatet er tullete bra. Jeg elsker dette albumet og kan ikke vente på å overraske livsskiten ut av alle», avslutter Munkeby.